Fra fundament-krise til nytt byliv i Kvadraturen
2 000 kvadratmeter kjeller er transformert til moderne undervisningsarealer for 600 nye studenter.
Projektnavn Høyskolen Kristiania
Type Transformasjon & Rehabilitering, Næring & Offentlig
Program Høyskole
Sted Kirkegata 24 - 26, Kvadraturen i Oslo
Størrelse ca. 3500m² BRA
År 2022-26
Bygherre Høyskolen Kristiania
Rolle Arkitekt
Status Under bygging
Samarbeid Anders Stien AS, Snekretariatet AS, HGN Elektro AS, WSP, TechnoTeam Prosjekt AS m.fl
Foto: Jean Pierre MesineleDet snakkes mye om hvordan man skal få mer liv i historiske Kvadraturen, men det mange ikke vet, er at store deler av bydelen hviler på alunskifer. Hvis denne skiferen eksponeres for vann og oksygen, starter en prosess som får steinen til å svelle. Høyskolen Kristianias tre bygg på hjørnet av Kirkegata og Prinsens gate, hadde allerede fått setningsskader og hadde et akutt behov for utbedring. På befaring av utbedringsoppdraget, ble det klart at man måtte grave seg ned flere meter for å fjerne den svellende alunskiferen. Etter en runde med skisseringer og beregninger, kom det frem at man kunne skape en helt ny etasje i et område der det ellers er umulig å utnytte godt, ved å senke gulvet cirka to meter i gjennomsnitt. Høyskolen ble presentert for to løsninger: En teknisk minimumsløsning, og en «full pakke» som viste at det var mulig å transformere den 2000 kvadratmeter store kjelleren til en toppmoderne skoleetasje med 600 nye studieplasser og tre nye auditorier.
Kirurgiske inngrep
Det er en kirurgisk jobb å refundamentere en bygningsmasse fra 1860-tallet. Hvert eneste bærepunkt, og hver eneste søyle, har blitt stemplet opp med pæler, mens det er støpt nytt underlag og satt opp nye søyler i stål og betong. I den fire år lange byggeperioden har det blitt fjernet over 10 000 tonn med alunskifer, bortimot 1500 lastebillass.
— Arbeiderne har holdt på med å sikre fundamentene fra første dag. Det har resultert i en fleksibel tegneprosess, der vi som arkitekter har måttet snu oss rundt og tegne om hver gang det har dukket opp en uforutsett utfordring, sier Sixten Stavelin.
Da omfanget av rehabiliteringen i Kirkegata 26 innebar at gulvene måtte rives, ble det besluttet å fjerne eldre, kronglete gangsystemer i første etasje, til fordel for en mer rasjonell og åpen struktur med integrerte toalettkjerner. Det gav ytterligere 1500 kvadratmeter oppgradert førsteetasjeareal til nybyggstandard, der to av de allerede eksisterende auditoriene ble oppgradert til samme standard som de tre nye. Trappeløp, heiser og tekniske føringer fra de tre ulike adressene og byggeperiodene ble kanalisert ned i den nye kjelleretasjen.
Nye læringsmiljøer
Etter en medvirkningsprosess med lærerkollegiet, ble det besluttet å satse på en mer involverende undervisningsform. Tre av de fem auditoriene er utformet etter «Harvard-modellen», der studentene sitter i en halvsirkel med foreleseren i midten. Utover auditorieplassene er det lagt til rette for store arealer med «free seating» for selvstudium og gruppearbeid.
En av de største utfordringene var å transformere arealene under tre ulike bygg, til én lesbar enhet. Løsningen ble å benytte prinsipper for «wayfinding», et grep som vanligvis brukes i byplanlegging, for å sikre at studentene instinktivt finner veien. Ved inngangen møtes man av en definert «gate» som utgjør prosjektets hovedakse. På den ene siden ligger auditoriene, mens sosiale soner og en pub er plassert på den motsatte siden.
En annen utfordring var å løse den allerede sprengte rømningskapasiteten. De 600 nye studentene kunne ikke komme seg ut på gaten gjennom eksisterende trappeløp.
— Ved å dokumentere byggets historiske fasadeendringer fra 1860 frem til i dag, fikk vi tillatelse fra Byantikvaren til å sette inn tre store glassdører mot Kirkegata. Det åpnet for muligheten til å designe en massiv trapp ut til gateplan som et sosialt samlingspunkt, sier Stavelin.
Levende by
Det storslagne trappeløpet er synlig gjennom de bueformede vindusnisjene som er murt opp med teglen som ble tatt ned i forbindelse med refundamenteringen. Aluminiumsvinduene fra 90-tallet er erstattet med heltredører i eik som gir en nærmere tilbakeføring til bygningens historiske uttrykk. Glassdørene løser ikke bare utfordringen med rømningsvei for de 600 nye studieplassene, de åpner også fasaden ut mot gateplan, der studenter som vrimler inn og ut, vil bidra til å skape det etterlengtede livet i Kvadraturen.
— Her har mange dyktige rådgivere og utførende bidratt til at vi har kommet i havn med et svært avansert prosjekt, sier driftssjef ved Høyskolen Kristiania, Pål Wæraas.
